Steve trodde på Gud. Nå tror han på Darwin.
Velkommen, verden! Eller. Jeg er tilbake, verden!
På tide.
"Jäg er inte Jesus."
Jeg er selvstendig som bare pokker. Eller, pokker shmokker. Jeg vasker mine egne klær, mamma. Det er da noe? Og jeg har eksamen i dag - feirer med å vaske sengeteppet. Party in the USA.
Dagens (ekleste) kontrast.
Pang Ya (2) veier 41,5 kilo.
Det er noe jeg savner her i New York. Post. Jeg savner post. I dag fikk vi en gul post it-lapp, som hang på døren, hvor det stod at en på 623 (altså, Carina eller Bertine) hadde post som ventet i resepsjonen. Lappen var visst min. Et etterlengtet erstatningsbrev fra Continental Dritt-Airlines, som jeg godt kunne vært foruten (ok. Skal ikke bare sutre og klage, men når jeg vet at jeg har rett, og loven på min side, er det vanskelig å være positiv). 30 timer forsinkelse er vist prissatt til $ 200 i reisesjekk. Egentlig vil jeg heller ha post fra noen der hjemme. Oppfordring til å sende meg post? På ingen måte. Egentlig var dette løgn. Dette er en oppfordring.
I morgen skal jeg se denne karen.
